I disse dager er det et år siden “Hvile - alt vi vinner ved å la være” kom ut på Tiden Norsk Forlag og ble feiret med brask, bram og felles hvile på Gyldendalhuset i Oslo.

I løpet av året som har gått har jeg og boka besøkt en rekke ulike steder i vårt utstrakte og hakesleppvakre land. Fra Barstadvik i Sunnmøre, til Vinstra i Gudbrandsdalen, sørover til Kragerø, vestover til Bergen og nordover til Lofoten og Tromsø.

I tillegg til å ha møtt mange fantastisk hyggelige folk, spist kaker fra sunnmørsk kakebord og tatt badstu i Lofoten, har jeg lært at det å hvile ikke nødvendigvis er lettere om du bor i en bygd med 200 innbyggere enn om du bor i en by med rushtrafikk og shoppingsentre.

Selv om noen syns at det å snakke om å hvile er kontroversielt (ja, det stemmer), blir jeg stort sett møtt av mennesker som ønsker mer hvile i sine egne liv og som forteller meg om besteforeldres kompromissløse middagshvil og hvor høyt de elsker å gå i skogen, strikke, være stille alene eller kose seg sammen med venner. Som er det det handler om. Å være i en tilstand der vi kan senke skuldrene, skru av alarmberedskapet og være i verden på en måte som kjennes godt for oss selv og hverandre.

Jeg vil benytte anledningen til å takke alle som har invitert meg på besøk dette Hvile-året, som i stor grad er ildsjeler som driver studioer, festivaler og arrangementer for å støtte og inspirere andre. Jeg håper dere alle kommer dere helskinnet gjennom denne underlige tiden og at vi ses igjen på andre siden.

Jeg vil også takke verdens fineste forlag, Tiden, og menneskene som jobber der, samt min fabelaktige agent Trude Kolaas i Immaterial agents som sender boka ut i verden.

Og sist, men ikke minst, takk til alle som har kjøpt og lest boka.

Varm hilsen og god hvile,

Siw Aduvill