When children play, practice and perform together, they become much more than just representatives of their background, region or ethnicity. They become friends, active members of a joyful family and advocates for national unity. - MMCC Global
Kan sirkus være byggesteiner for en bedre framtid i Afghanistan?
En gutt smiler fra øre til øre mens han triller en stor trillebår. Oppi den er det tre jenter og en mindre gutt som klarer å holde baller og kjegler dansende i luften samtidig som de skyves rundt i store sirkler. Ungene som står rundt på plassen, roper oppmuntrende. Bare barneføtter balanserer på toppen av en kjempestor ball. Bittesmå skritt i høyt tempo er helt nødvendig for å holde balansen. Ansiktsuttrykket som vitner om stor konsentrasjon, blir tidvis avløst av smil og mestringsglede. Noen større barn trener akrobatikk på en gymmatte. Løpefart.. ta sats, og: Saltomortale! Begeistrede heiarop høres hver gang noen lander på beina – eller med nesa først. Konteinere malt i grønn, blå, gul og rødt, utgjør et kaleidoskop av farger, som rammer inn dette kreative kaoset.
- I Afghanistan er det ikke mange grunner til å le, forteller dansken David Mason, som sammen med Berit Muhlhausen startet Mobile Mini Circus for Children (MMCC). Der hjelpeorganisasjoner er opptatt med å dekke behov for mat og medisin til den afghanske befolkningen, er MMCC sitt hovedfokus å bringe barn sammen i sirkusringen. Sammen med sin lokale partner Afghan Educational Children Circus (AECC), har de laget sirkus med barn i Afghanistan siden 2002. Det siste årets hendelser har gjort arbeidet vanskeligere.
Våren 2022 har 24 millioner afghanere behov for livsviktig humanitær hjelp. Halvparten av befolkningen opplever akutt sult. Helsevesenet har kollapset, grunnleggende menneskerettigheter for kvinner og jenter er truet, bønder og gjetere kjemper mot klimakrisen og økonomien er i fritt fall. Denne teksten skal ikke handle om den politiske situasjonen i Afghanistan, men om barn og sirkusmagi. Om hvorfor det viktigste for barna i en krisesituasjon - etter mat og trygghet - er å leke og le!
Send in the clowns
Krigssoner med eksplosjoner og kuler som går veggimellom er ikke et naturlig habitat for klovner og akrobater, men de siste tiårene har det blitt mer utbredt å sende sirkusartister inn i konfliktområder. En ledende aktør på dette området er organisasjonen Klovner Uten Grenser. Deres historie begynte i 1993, da en skoleklasse i Barcelona brevvekslet med barn i en flyktningleir i Kroatia. I ett av brevene stod det: Vi savner latter.
Skolebarnas respons var å starte en innsamling for å kunne sende den berømte klovnen Tortell Poltrona til brevvennene i leiren. For da ville det være umulig å ikke le! Det var helt sikkert, mente de katalanske skolebarna. Historien fortsetter med at Poltrona pakket kofferten og reiste til Kroatia. Der ble han møtt av over 4000 barn som kom på forestillinger for å få et avbrekk og å bli invitert med inn i klovnens univers med lek, farger og magi. Paltrona så det overveldende behovet for latter og lek i samfunn og grupper der det er masse traumer. Det var begynnelsen på organisasjonen Payasos sin fronteras (Klovner Uten Grenser) - som siden 1994 har sendt profesjonelle klovner, akrobater, tryllekunstnere, dansere, mimere og sjonglører til krise og konfliktområder for å lage forestillinger og ha workshops med ungene som lever der.
Klovner i kamp
Det er ikke alltid disse initiativene blir møtt med stor forståelse. I konflikter blir barns behov for lek og læring nedprioritert til fordel for mer akutte behov for mat og helsehjelp. Det er ikke åpenbart for enhver lokal byråkrat eller internasjonal NGO hva man skal med klovner og akrobater i bomberegnet. Er det ikke nok kaos? Tør vi å tenke langsiktig, og ta høyde for at et land trenger mennesker som vokser opp med kapasitet til å lede, bygge, lære bort og formidle kunst og kultur, da må barna få noe mer. Da må de leke.
En stor andel av voksne som lever i krig og konflikt er i konstant fysisk og psykisk beredskap. Ved å leve slik over lang tid, kan man bli overbeskyttende, kronisk bekymret og ha kort temperament, noe som intensiverer post traumatisk stress hos barn. Klovnene er der for å bidra til barna har en barndom der de får utforske og lære, tulle og tøyse. Det trenger ikke å være noen utenifra, men det kan være en ekstra ressurs når livssituasjonen sluker aller krefter. Det er viktig for grupper som MMCC å dokumentere arbeidet det gjør, for å kunne kommunisere med akademisk tyngde hvorfor røde neser og ablegøyer er helt nødvendig i sammenhengen.
Barns læring skjer gjennom lek. Gjennom å leke utvikler vi relasjoner, empati, tillit og grensesetting. Latter og lek utløser endorfiner, det kan redusere smertefølelser, stress og styrke immunforsvaret. Latter er smittsomt, og ved å være i et miljø med lek og latter skapes positive relasjoner til andre mennesker. Barn er i stor grad omstillingsdyktige, men uten tilgang til lek og latter er det vanskelig å utvikle seg og overkomme traumer.
Som en som har undervist mye i sirkus for barn og unge, har jeg erfaring med hvor transformativt sirkus kan være. Sirkusferdigheter som linedans og annen balansekunst, sjonglering og akrobatikk, er med på å trene koordinasjon, støtte hjernens utvikling og styrke kognitive ferdigheter. Det er bevist at sirkustrening bygger selvtillit, følelse av mestring og trener oss i presentasjon: Se på meg! Se hva jeg får til! Barnet blir sett og hørt, som er grunnleggende behov vi alle har, og kan oversettes til: Du betyr noe. Du er viktig.
Barns rett til lek
Laughter, collective physical play and trusting relationships are essential for building social bonds, resolving conflict, creating cohesive communities, developing resilience, and securing personal and social wellbeing.
- The Flying Seagull Project
Hver morgen kunne man høre lyden av trompet i den midlertidige flyktningleiren på grensen mellom Hellas og Makedonia. Alle ungene i leiren visste at det var et signal fra klovnene, og barn i alle aldre strømmet til. Sammen laget de en stor sirkel, der de lekte hermeleker og sang sanger, under akkurat passe tøysete ledelse av klovnen Bash og kollegaene hans. - Noen dager var barna der før vi kom, forteller Bash, som i sivil heter Ash Perrin og er grunnlegger av The Flying Seagull Project. Han forteller om dager da det barna trengte aller mest bare var å stå i en ring å rope så høyt de kunne!
The Flying Seagull Project har base i England, og sender klovner, musikere, akrobater og andre artister som reiser der det er behov for lek - som dessverre er nesten overalt, skriver de på nettsidene sine. I et TED- foredrag, forteller Perrin litt om barna han møter: - Dette er barn som ikke skulle ha sett det de har sett, eller opplevd det de har opplevd. De vet altfor mye om livet for deres lave alder. Ansiktene var som 60 åringer, men de var 6 og 7 år.
Det finnes mange artikler med nevrovitenskapelige og biokjemiske forklaringer på hvorfor lek er viktig, men Ash Perrin liker å si det enkelt: - Bodies and minds that feel good, heal good. Han fortsetter med å si at barndom ikke er en luksus. Barndom skal være tilgjengelig for alle, ikke bare for noen utvalgte. Det er en menneskerettighet, sier han og viser til FN sin barnekonvensjon artikkel 31 der det står:
«Alle barn har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv».
Omreisende sirkus
Aktører som Klovner Uten Grenser og The Fying Seagull Project samarbeider tett med hjelpeorganisasjoner som UNCHR (FNs Høykommissær for flyktninger) og andre som opererer i området, samt med lokale krefter. Dette er grunnleggende for å få tilgang til områdene der barna trenger dette mest, og av sikkerhetsmessige hensyn. Sikkerhet betyr å alltid være oppdatert på hva som skjer, og i hvilket område. Å alltid være forsiktig, alltid ta forholdsregler, å planlegge godt og være forberedt på absolutt alt. Der de ovenfor nevnte gruppene har base i et annet land, handler det for MMCC ikke om å komme på besøk, men å være i landet og jobbe med barn og unge et langsiktig perspektiv. Deres visjon er å bruke sirkus som en byggestein for å bygge samfunnet nedenifra og opp.
MMCC sitt hovedkvarter, Children’s Culture House, ligger i Kabul og er et permanent tilholdssted for 120 barn på daglig basis. Det er her nye ideer og pedagogiske metoder utvikles. Sirkus har som kjent en lang tradisjon for å være en mobil kunstform, der man pakker vognene sine med utstyr og triks, og reiser fra sted til sted. MMCC har sine fargerike konteinere, som de kaller Funtainers, som signaliserer til innbyggere i landsbyen at nå er sirkuset på besøk! I Afghanistan bor veldig mange av barna på landet, og MMCC`s målsetning er å nå ut til så mange barn som mulig. Den viktigste målgruppen for MMCC er utsatte barn og ungdom, som er foreldreløse, hjemløse, funksjonsnedsatte eller barn på flukt. Kort sagt, de som er mest sårbare.
Hver gang de besøker en flyktningleir, vender de alltid tilbake dit og følger opp prosjektene de har igangsatt. Målet er å gi barn verktøy og ferdigheter så de kan utvikle kreative og morsomme måter å lære på over hele Afghanistan. Ungdommene trenes opp til å undervise de som er yngre, slik at aktivitetene kan fortsette, også etter at funteinerne har reist videre.
Sosialt sirkus
MMCC definerer seg som et Sosialt sirkus - en form for sirkus som utover å trene hardt og vise fram kunster, vektlegger den transformative kraften sirkus har på menneskene som holder på med det. Sosialt sirkus knytter sammen utdanning, fysiske ferdigheter og sosial utvikling. Det er stor vekt på det psykososiale aspektet av å trene sammen, lære sammen, bygge noe sammen. Du kan ikke bygge en menneskepyramide uten å lære noe om samarbeid og tillit.
I akademisk sammenheng omtales Sosialt sirkus som «en sosial intervensjon, der man bruker sirkuskunst som et verktøy for å fostre personlig og sosial utvikling i sårbare grupper og individer». En studie gjort på unge flyktninger i Tyrkia, viste at sirkusklassene tilbød nødvendig struktur og mening i livet. Deltagerne i denne studien ble mer aktive, samtidig som impulsiv oppførsel og utagering ble betydelig redusert. Observasjoner MMCC selv har gjort med barn i IDP- leire (Internally Displaced Person) bekrefter dette. I tillegg til mer avslappet og kontaktsøkende kroppsspråk, økt blikk-kontakt og bedre konsentrasjon jevnt over.
Gjennom disse programmene brukes sirkusferdigheter til å trene på sosiale ferdigheter, jobbe med traumer, utvikle grunnleggende kapasiteter og evne til å ta ansvar. Det kunstneriske gjenspeiler de pedagogiske ideene. Når de lager forestillinger belyser de temaer som landminer, hygiene og trafikksikkerhet. MMCC bruker plattformen de har til å informere om ting som er viktig i en sammenheng der det er mangel på skoler og tilgang til viktig kunnskap.
Forestillingene er gjerne et samarbeid mellom profesjonelle sirkusartister og lokale musikere som spiller tradisjonell folkemusikk fra området. Det er viktig å feire og hedre lokale kunstnere og bruke lokal folkemusikk og andre former for uttrykk som har vært trykket ned og glemt i årtier. Det er vesentlig for følelsen av identitet og tilhørighet.
Kan sirkus redde verden?
Sikkerhetssituasjonen har forverret seg betraktelig det siste året i Afghanistan. Tilbaketrekningen av internasjonale styrker, politisk overtakelse og pandemi har kastet landet ut i kaos. Samtidig har verdens lyskastere i stor grad vendt seg bort fra Afghanistan og det som skjer der. Millioner av barn har få utsikter til en bekymringsfri barndom og arbeidet med sirkuset har blitt mye vanskeligere, men er også viktigere enn noen gang.
Da et økende antall utlendinger forlot landet i august i fjor, ble MMCC spurt i et intervju om de skal også kommer til å reise, svarte de et tydelig NEI. De vil ikke forlate barna, spesielt ikke i en så sårbar situasjon. Organisasjonen må gjøre en del endringer for å kunne tilrettelegge for å fortsette arbeidet i regionen. - Vi har begynt å lage mindre arrangementer, og utvikler strategier for å kunne håndtere radikale politiske utfordringer. Vi blir her! fastslår MMCC i sine sosiale kanaler.
Barnet står i sentrum for alt MMCC gjør. Grunntanken er at der hvor hvert barn er anerkjent og sett, blomstrer lokalsamfunnet. Å styrke og støtte barn i en læringsprosess er ikke uvesentlig for hvordan man bygger et samfunn fra bunnen av. Vi har de senere årene sett veldig kompetente barn som utfordrer status, en av disse er fra Afghanistan og er historiens yngste fredsprisvinner! Det er et demokratiprosjekt å gi barn disse mulighetene for livsglede og utvikling. Sirkus kan være en del av løsningen.
Kjære leser.
Dersom du har mulighet til å støtte initiativer som kan fortsette med sirkustrening for barn og unge i Afghanistan, vil det bli satt enormt stor pris på av følgende organisasjoner:
https://mmccglobal.org/info/ og https://parwanacircus.org/home/about/
Du vil finne donasjonsknapper på hjemmesidene deres. På forhånd tusen takk.
Øvrige linker:
https://www.unhcr.org/afghanistan-emergency.html
https://www.clowns.org/
https://www.theflyingseagullproject.com/
Alt billedmateriale er fra Afghan Parwana Circus, en forlengelse av MMCC, og gjengitt med tillatelse fra dem.
Takk til Mette Almén for språkvask. Alle feil som gjenstår er mine egne.