Foto: Maria T. Karlsen
Artikkel i denne utgaven av Tara
For en tid tilbake traff jeg journalisten Tone Solberg i Botanisk hage i Oslo der vi tilbrakte noen hyggelig timer sammen. Dette ble resultatet:
Langsomhet i Lofoten
- Når hviler du egentlig? Jeg ser deg fyke rundt med boka di overalt for tiden! Vi tar en kaffe sammen, en tidligere sirkuskollega (og venn) og meg selv, på torget i Svolvær. Selv har hun pakket mann og barn og flyttet fra Oslo og tilbake til den ville og dramatiske naturen her i Lofoten. Jeg forstår godt at hun vil bo her, men det tar litt tid for kroppen og forstå når det er på tide å legge seg når det er lyst hele tiden!
Men tilbake til spørsmålet: Når hviler en Hvile-dame? Jeg har reist til Lofoten for å holde kurs/foredrag/yogaklasser bygget rundt temaene fra boka HVILE - alt vi vinner ved å la være. Med en langsom timeplan med masse plass til badstu, mat og kos med to og firbente, oppleves det ikke hektisk. Legg til at jeg omfavner flyskammen nok til å reise landeveien hjem, så har jeg sekken full av tid og langsomhet. Dessuten tror jeg at noe i sjela heles i møte med den ubeskrivelig vakre naturen man her er omfavnet av på alle kanter.
Takk til Maria (og Rhiana) for at jeg fikk bo hos dere og bli skjemt bort <3 Og til Min Yoga Lofoten som inviterte meg. Takk til Andrea og oasen Kalle rorbuer for deilig badstu (jeg var for pinglete til å bade i havet), og til Lisa som driver Nyvågar Rorbuhotell for badstu og omvisning (fortsatt for pinglete til å bade).
Og sist men ikke minst; takk til alle som kom på workshops og som kjøpte alle bøkene jeg hadde med! Jeg er fylt opp av hyggelige samtaler og fine møter. Takk alle sammen.
Jeg gleder meg til å komme tilbake!
Sunnmøre Yogafestival
Herved kårer jeg Sunnmøre Yogafestival i Barstadvik til Norges (verdens...?) hyggeligste og vakreste yogafestival. Hvilke andre yogafestivaler kan tilby hesteskokasting, linedancing og bueskyting i skjønn forening med asanas, pranayama og gongbad i hakeslepp-vakre omgivelser? Og da har jeg ikke nevnt det sunnmørske kakebordet som man får diabetes 2 bare av å stå i nærheten av :D Takk Ann Iren Glimsdal for invitasjon og for en flott opplevelse!
Artikkel i Vårt Land
Foto: Evelyn Pecori
Artikkel i Ås Avis etter besøk på Yin Yoga Room
Boka HVILE er sjøsatt!
Det var en fantastisk hyggelig lanseringsfest på Gyldendalhuset i Oslo. Takk til Tiden og til alle som kom og til alle som bidro til at arrangementet lot seg gjennomføre med hvilepuls. Hvis du gikk glipp, kan du kose deg med bildene i dette slideshowet (trykk på bildet for å bla). De er tatt av Matt Hennem og Thomas Horgen.
Artikkel i HARVEST: Når hvile blir motkultur.
Nå er jeg så stolt at jeg nesten sprekker. Jeg har skrevet en artikkel i dette nummeret av HARVEST (som jeg er skikkelig fan av!) som handler om hvile som en form for motkultur.
Oslo Yogafestival 2019
Tradisjonen tro pustes, strekkes og bøyes året i gang med Oslo Yogafestival. Denne gangen holdt jeg to ulike workshops. Partneryoga sammen med min partner Craig på lørdagen der deltagerne utforsket ulike måter å leke sammen på yogamatta. Søndagen fikk jeg mulighet til å presentere materiale fra boka HVILE for folk for første gang. Sommerfuglene i magen flakset med vingene, samtidig som det kjentes spennende å dele det jeg er så engasert i. Så det var utrolig hyggelig at så mange kom og viste interesse for temaet og ville hvile sammen med andre <3
I forbindelse med denne “teaseren” på boka, har forlaget Tiden lagt ut boka for forhåndsalg.
Du kan trykke på denne linken for å komme til ARK sin nettbokhandel.
Att Rymma med en Cirkus - keramikk og akrobatikk!
Denne høsten har jeg vært med som et “ytre øye” i prosjektet Att Rymma med en Cirkus i Dalarna i Sverige. To akrobater og en keramiker utforsker form, lek, rom og materialer sammen i en poetisk forestilling der kropper og skulpturer møtes. Nå er traileren for forestillingen klar, laget av Alex Hinchcliffe og med musikk av Love Meyerson.
Lofoten Yogafestival 2018
For en god idé å legge en yogafestival til et av de vakreste stedene på jordkloden! Takk til alle som var med på klassene, takk til frivillige som hjalp til og stor takk til Min Yoga Lofoten som inviterte oss og skjemte oss bort under hele turen. Her er link til artikkel om festivalen i Lofotposten.
Ny bok i 2019:
Artikkel i Zenit Yoga Magasin
Jeg fikk være bidragsyter i ZYM`s andre utgave! Dette skriver Zenit Yoga:
Vi ble så fornøyde med responsen på vår første test-utgave av ZYM at vi bestemte oss med å følge opp med en utgave til!
Temaet denne gangen er FRI BEVEGELSE, og våre bidragsytere har tolket dette ut i fra det som inspirerer dem. Vi har fått med oss Siw Aduvill til å skrive om yoga og sosial aktivisme, Marie Glasø Glein skriver om teksten Yoga Vasishta, Torill Olsøy deler teori og øvelser om lymfeyoga og Siri Ohren (daglig leder på Zenit) har hatt en samtale med Sandra Robinson om kroppsliggjort kunnskap og bevegelse. Sigrid Haugen skriver utforskende om rom for spontanitet og fri bevegelse i gruppeundervisning.
I tillegg har vi litt ekstra vekt på Forrest Yoga og Ana Forrest, ettersom hun er en spennende og inspirerende dame som skal komme til Trondheim i juni/juli.
Dette + flere små godbiter finner du i bladet, som forøvrig er gratis! Hvis du ønsker å hjelpe oss med produksjonskostnadene kan du vippse oss din støtte. Magasinet finner du både på nett og i papirform - på Zenit Yoga, kafeer og andre steder rundt om i byen. Har du lyst at vi skal sende ZYM til deg dit du bor? Vipps oss 150 kr til #122894 med ditt navn og adresse, så sender vi!
Her er link til magasinet (min artikkel finner du på side 26-27)
The C-word: Community, Compassion, Connection
Had a wonderful weekend teaching on the topics of Yoga and Social Activism at two different yoga teacher trainings in Oslo. Feeling energized and inspired by the playful, authentic and caring people I get to meet.
Findhorn Experience week
FLASKEPOSTEN og Yoga i aksjon på Zenit i Trondheim.
Den beste erfaringen med å ha utgitt en bok er opplevelsen av å ha skrevet en flaskepost som jeg kastet på sjøen i håp om at noen ville finne den i strandkanten. ”Yoga når det gjelder” kom ut for nøyaktig to år siden og har skylt i land på ulike steder. Den har blitt plukket opp av lesere som også var opptatt av å bruke verktøy som yoga og meditasjon for skape positive endringer i verden. I forlengelsen har jeg truffet mange bra personer jeg aldri ville ha funnet ellers, og dører har åpnet seg som jeg ikke viste fantes. Gjennom workshops og annen undervisning treffer jeg mennesker som igjen knytter forbindelser, som inviterer på kollektive middager, som lager prosjekter sammen, som endrer små biter av verden sammen. Dette er det vi på sanskrit (språket brukt i yoga) kaller for sangha, på engelsk community. Et fellesskap der vi kan ta vare på hverandre og verden vi lever i.
Det er kjedelig i lengden å føle seg som den eneste raringen, å bli sett på som sensitiv og/eller eksentrisk fordi du vil beskytte dyrene og naturen som du kjenner en tilhørighet til. Samhold bidrar til å styrke vår personlige holdbarhet. Det var ett av temaene vi fokuserte i helgen i kurset Yoga In Action som gikk av stabelen i Trondheim. Det er tungt og ensomt å se på at noen raserer naturlandskapet der du bor til fordel for en motorvei, eller å virkelig ta inn over seg det 15000 klimaforskere gjentok i forrige uke: Det er fullt mulig at dette ikke går så bra.
Vi trenger andre engasjerte mennesker rundt oss for å ikke miste motet.
En slik flokk med engasjerte, medfølende og kloke medmennesker var jeg heldig å treffe denne helgen da jeg via flaskeposten (les: boka) fikk holde kurs på Zenit Yoga i Trondheim. Jeg har vært innom Zenit som ligger idyllisk til på Nedre Bakklandet på yogaklasse tidligere, men det var først nå jeg fikk anledning til å bli kjent med de som driver studioet (som fylte imponerende 25 år forrige uke!!!), og lærte om hvordan deres fokus på yogafilosofi og etikk var integrert i alle ledd av deres forretningsdrift. Dette er yoga i praksis. Det er dessverre ikke normalen på en stadig mer kompetitiv markedsplass som yogabransjen har blitt. De som driver Zenit Yoga har stor integritet i kombinasjon med stor raushet. Jeg har sjelden som instruktør følt meg så ivaretatt (les: bortskjemt) som gjest som her.
“Walked out this morning
Don’t believe what I saw
A hundred billion bottles
Washed up on the shore
Seems I’m not alone at being alone
A hundred billion casatways
Looking for a home”
Det er første gang jeg har hatt en workshop der nesten alle har lest boka på forhånd. Det gjorde at vi hadde en felles plattform, at det allerede var en kontakt mellom oss, gjennom flaskeposten. Det er gøy for meg å høre hvordan folk har snublet over den. En fant den på en nyttårsfest da den nettopp var ute av ovnen, mens andre hadde fått den i gave av venner og familie.
Å skrive et brev uten å kjenne adressanten viste seg altså å være et spennende skudd i tåka der vi alle famler rundt. Innimellom er vi heldige og griper hendene til noen som holder fast i noen andre, og vips så er ikke det hele så grått og forvirrende. Vi trenger å inspirere og ta vare på hverandre på dette mest alvorlige tidspunktet i vår felles menneskelige historie. Der vi ikke bare må ta vare på livsgrunnlaget, men også kjempe for vår egen verdighet som mennesker og minne hverandre på at alle har samme verdi. Det er ikke sikkert at vi vinner denne kampen, men det hindrer oss ikke i å bidre med alt vi er og alt vi kan. Til det trenger vi felleskap. Takk til Siri´ene på Zenit som tilrettela for dette og alle som var med i Trondheim i helga, og alle som har deltatt på de andre kursene.
Neste runde er Yoga Av Matta i Oslo i januar. Du er varmt velkommen til å være med. Her er link til Kongens Yoga.
Sitting, walking, drinking tea.
An anglophile retracing her steps two decades back in Somerset, sitting still in Devon´s enchanting countryside and drinking tea in London.
YAM /Yoga Av Matta på Kongens Yoga i Oslo
Lek, latter, alvor, læring, deling, kreativitet og felleskap = yogaaktivisme. Takk til alle som var med og en spesielt stor takk til medinstruktør Lisbeth og hennes studio Kongens Yoga. Hun skriver:
"Can't believe how much fun it has been trying to make the world a better place together with these people this weekend!🙏
For the last two days we have taken yoga off the mat (and a little bit on, which is of course when the best pictures are taken) and looked closer on which tools yoga has to help make ourselves and this planet more sustainable.
Thanks to everybody for creating a space of love, peace, communication, community and joy, and for giving a huge contribution to strengthening the faith in that everything is possible. And who has the power to make the change? Nobody but you and I ❤️"
Fjordyoga i Aurland
Denne helgen var jeg så heldig å få bidra på åpningen av Fjordyoga i vakre Aurland. Grunnleggeren, Anne Marie Torheim, var student på Axelsons yogainstruktørutdannelse (2016/17) der jeg er med i lærerteamet. Vi hadde samtaler og sådde frø som ble til virkelighet, og jeg fikk reise over fjellet og treffe flotte mennesker og oppleve natur som gjorde meg helt målløs. Og smake hjemmelaget kreklingsaft. Jeg gleder meg allerede til neste år!
Photo: Anna Laurin
The temple bell stops ringing - but the sound keeps coming out of the flowers. – Basho
When Michael read this poem in one of his talks, there was no way I could possibly see him as being the temple bell less than a year later. Michael Stone has informed so much of how I practice, how I see the world and my role in it. I imagined studying with this brilliant, funny and compassionate teacher all my life. I got 7 years, and I am deeply grateful for that. It is very unreal that he has passed from this world.
Michael was open with his students about his struggles with depression and how the history of mental illness in his own family scared him. Now that we know how his life ended, it is clear that we did not know the extent of it. As stated in the official statement posted by his family: He seemed unshakeable and capable of holding everyone else’s suffering. And he did, but he struggled with his own.
The bus from Copenhagen to Oslo takes about ten hours. It´s enough time to write and contemplate; to stare out the window and let the Scandinavian summer landscape pass by. Copenhagen was where I first went to study with Michael back in 2010. One thing I´ve learned very recently from experiencing two deaths in my family is that grief is physical. And while social media is a useful tool, it is not enough to hold deep sorrow. I got on a plane yesterday so I could sit with a community of people who knew and practiced with him. I needed to sit with people whose life Michael had impacted like he had mine. Together, we exchanged stories and memories, tears and silence. It made the reality of his passing a bit easier to deal with. There was more Michael in the room with us together.
One thing I learned from Michael relates to how he used to say that when we sit in meditation, we are sitting for the person next to us. We are sitting as still as we can to give support to everyone in the room. We sit so we can become less reactive and more responsive. It's a strategy that works outside of the meditation-hall, too. Michael taught us that our practice is always what is right here, right now. Right now, the sorrow runs deep, and with it, a need for each of us to extend our support.
How do we keep his teaching alive? How can we stay awake? How can we support others who are struggling? Right now I believe a very valuable practice is community. Let us continue to get together and make an effort to meet up in person. Let us do what we can to support each other and Michael´s family. May Michael's legacy of books, talks, and courses continue to live on, through us, together and apart. May our connections be the flowers of which the sound flow.
Life and death are of supreme importance.
Time passes swiftly and opportunity is lost.
Let us awaken.
Awaken!
(Do not squander your life.)
If you feel called to support Carina and his family, to support Michael's continued work, here is the link of the go-fund me project.
Thank you Jon, for helping me write this.