Angrepet på den amerikanske kongressen den 6. januar 2021, der fem personer mistet livet, ble et vendepunkt for mange som til da hadde sett QAnon-bevegelsen som noe positivt. I etterdønningene av denne hendelsen dukket det opp støttegrupper og diskusjonsforum på nettet, blant annet forumet QanonCasualties på nettstedet Reddit, der både tidligere tilhengere av bevegelsen og pårørende søkte hjelp for finne en vei tilbake til hverandre.
Ludo ergo sum
Jeg holder på med forberedelsene til en workshop om lek og kreativitet jeg skal holde i Lofoten Yogastudio til helgen. Min interesse for lek har alltid vært et bakteppe for det jeg driver med, og jeg er særlig begeistret for gruppeleker. Jeg vokste opp i et borettslag der det alltid var mange barn på min egen alder ute og lekte mellom blokkene. I feriene ble jeg ofte sendt av gårde på leir. Her lærte jeg leker som jeg tok med meg hjem til Kristoffer Robinsvei, og introduserte til barna der.
De ca 12 årene jeg holdt på med sirkus på fulltid, var jeg i et miljø som var preget av utforskning, lek og undring. Det var dette jeg savnet mest da jeg måtte legge opp pga helseutfordringer. Yoga og lek har mye felles, og det har vært spennende å utforske denne sammenhengen. Leken kan være en motvekt til noe av selvhøytideligheten som kan finnes i disse miljøene, og den bringer inn det sosiale aspektet der fokuset på selvet kan bli vel sterkt. Jeg kom over en bok om temaet som jeg syns var spennende, og det ledet til en artikkel om lek og hjerneforskning for Harvest Magazine:
“Lek endrer hjernen og gjør dyr smartere og mer tilpasningsdyktige. I mer avanserte dyr fostrer lek empati og legger til rette for muligheten for komplekse sosiale grupper. For oss mennesker er lek kjernen til kreativitet og innovasjon. Lek løfter folk fra det hverdagslige”. Dette skriver Stuart Brown i boka: PLAY - how it shapes the brain, opens the imagination and invigorates the soul. Han fortsetter med å si at “..å leke gir oss energi og kan få oss til å føle oss mer levende”, skriver forfatteren. Andre fordeler han nevner, er økt selvregulering, nysgjerrighet, utholdenhet, prosessmestring og optimisme.
«Vi er skapt for å leke, og skapes gjennom leken», skriver Brown, og viser til hjernens plastisitet, og synapser - som er «stier» hjernen bruker til å sende signaler gjennom. Dette er en prosess som varer hele livet, men den er viktigst i barneårene, som er perioden med raskest hjerneutvikling. Leken fostrer tilblivelsen av nye «hjerne-stier», og virker å være en drivende kraft i å forme hvordan hjernen fortsetter å vokse og utvikle seg.
Brown mener at betydelig lekunderskudd i de første 10 årene av livet har konsekvenser for mellommenneskelig kompetanse og livskvalitet. På bakgrunn av intervjuer (nærmere seks tusen individer i perioden 1968-2013), og funn fra andre forskere, mener han at det er mulig årsakssammenheng mellom disse mennenes utøvelse av vold og mangel på de grunnleggende elementene man får gjennom lek i tidlige år. Brown beskriver individer uten evne til emosjonell regulering, utbredt depresjon, rigide og låste tankemønstre, mindre impulskontroll, større fare for avhengighet, liten evne til å regulere aggresjon og at mange er sårbare i relasjon og har derfor overfladiske relasjoner til andre.
Hele artikkelen i HARVEST finner du her:
https://www.harvestmagazine.no/artikkel/en-player-lever-lengst-og-best
Her er link til Lofoten Yogastudio i smellvakre Stamsund: https://www.lofotenyogastudio.no/leken-yogahelg-med-siw-aduvill.html
Verdibørsen om QAnon på yogamatta
I dag (30.10.21) var jeg med på Verdibørsen sin sending, og snakket om hvordan konspirasjonsbevegelsen QAnon fikk inntog i yoga og velvære-miljøene. Det startet med at jeg skrev en artikkel om dette i Harvest for snart et år siden. Det er vanskelig og kronglete å skrive om noe mange har sterke følelser og meninger om, men det kom til et punkt der jeg syns det var mest ansvarlig å snakke om dette på de plattformene jeg har tllgang til.
Her er artikkelen (for abonnenter): https://www.harvestmagazine.no/artikkel/aret-da-konspirasjonsteorier-og-ytre-hoyre-infiltrerte-yogamiljoet
Her er sendingen fra Verdibørsen på NRK P2: https://radio.nrk.no/podkast/verdiboersen/l_ecf9c054-59ff-491a-b9c0-5459ffa91a0b
Undertegnede på en brygge på Manhattan etter utdanning med organisasjonen Off the Mat, Into the World i 2012.
Usynlige kvinner
Jeg har skrevet for Harvest i anledning kvinnedagen.
Invisible Women - Exposing data bias in a world designed for men av Caroline Criado Perez beskriver gapet i innsamling av forskningsdata mellom kvinner og menn, og undersøker hvor alvorlige konsekvensene kan bli. Boka tar oss med inn i områder som infrastruktur, arkitektur og byplanlegging, demokratideltagelse, medisin, teknologi, krig og krisehåndtering. Den ser også på gevinstene i å tette igjen dette gapet.
Artikkelen finner du HER
Ensomhetens Århundre
Jeg har skrevet et bok essay for HARVEST (trykk på linken).
Bok: Ensomhetens århundre - hvordan finne sammen i en verden som splitter oss
Forfatter: Noreena Hertz, Res Publica (2020).
Her er et lite utkast fra teksten:
“Et krevende paradoks med koronaviruset er at vi viser omsorg ved å holde avstand. Vi ser ikke smilet bak munnbindet, vi tar ikke på hverandre, klemmer ikke og vi treffes ikke på jobben eller på fest. Jeg leser om studenter som har flyttet til en ny by, og som på grunn av restriksjoner må følge all undervisning digitalt, og som nye i byen ikke kan møte, og bli kjent med, andre. Det får meg til å tenke på hvor fysisk opplevelsen av ensomhet var for meg i 2004, hvor hjelpeløs jeg følte meg. Verdens helseorganisasjon har snakket om en ensomhetsepidemi, og koronasituasjonen har nå skrudd opp volumknappen på noe som allerede angikk store deler av befolkningen. Undersøkelser og selvrapportering før korona vitner om høye tall blant mennesker i alle aldre, i ulike kulturer og sosioøkonomiske lag som kjenner seg ensomme. Vi snakker om nesten halvparten av befolkningen. Dette på en planet med 7,59 milliarder mennesker. At vi er så mange at vi knapt kan strekke ut en arm uten å komme bort i noen, handler vel mer om kvantitet enn kvalitet. Vi kan åpenbart føle oss ensomme sammen. Det er på tide å ha en grundig samtale om dette.”
Harvest skriver om sammenhenger i naturen - og betydningen den har for livene våre. De driver gravejournalistikk på utnyttelse av naturressurser - og på naturødeleggelser. De skriver om naturopplevelser og friluftsliv slik at flere blir inspirert til å komme seg ut. Deres saker om klimakrise handler sjelden om CO2 og teknologi, men ofte om samfunnet vi lever i og livene vi drømmer om.
Harvest har eksistert siden 2013. De fem første årene var alt gratis å lese. I takt med økte ambisjoner og langvarige graveprosjekter, har også kostnadene ved arbeidet økt. Fra 2018 må du derfor betale 99,- i måneden (mer enn en halvliter, men 40 kroner mindre enn for en Blå Swix) for å kunne lese alt innholdet. Da får du også tilgang til hele arkivet.
Klikk her for å bli abonnent og få tilgang til alt innhold.
Hvile ute i verden!
Det er stas og litt uvirkelig at boka jeg har skrevet på norsk nå finnes på flere språk, og ett av dem forstår jeg ikke i det hele tatt (selv om jeg gjerne skulle ha lært meg polsk).
Det handler litt om å gi fra meg kontrollen og ha tilitt til at mine tanker og ord blir formidlet med samme intensjon, selv om jeg også tror at noe må tilpasses for at det skal gi mening.
Jeg liker stemmen til Iwona Milerska som leser den polske lydboken veldig godt, og syns den passer perfekt til temaet. Du kan høre et utdrag hvis du trykker HER.
Det er gøy å se hvor forskjellige omslagene blir. Den polske har masse humor og er akkurat så rampete som jeg syns den er inni. Den danske utgaven er mye roligere i det visuell uttrykket og kanskje vil det apellere til lesere som trenger hvile…og som får litt mer på kjøpet underveis.
I Danmark utgis boken på forlaget EC EDITION. Det er et uavhengig forlag som utgir faglitterære og skjønnlitterære trykte bøker som de vurderer er unike.
I Polen utgis HVILE på Wielka Litera. Det er det samme forlaget som Margaret Atwood utgis på, noe som gjør meg ikke så lite star struck.
Det er spennende å tenke på at det er mennesker jeg aldri har møtt som jobber med å lese, oversette, designe og formidle boken til bokhandlere og lesere. Jeg kjenner jeg er er veldig takknemlig for disse menneskene.
En jeg kjenner er agenten min Trude Kolaas/ Immaterial Agents i Milano som er den som sender boka ut i verden. En gedigen takk til henne for jobben så langt.
Og sist men ikke minst til Kjetil Strømme Jørve og Tiden Norsk Forlag som produserte boken sammen med meg.
Google translator:
How the Norwegian art of lazing will save our lives.(Intet mindre!)
Litt midtsidepike i dette nummeret av Norsk Ukeblad:
Gjest i podcasten Anahata - kortreist yoga:
Her kan du gå inn og lytte hvis du vil.
Den livsviktige kreativiteten og den gylne omveien til de gode ideene.
De gode idéene kommer når vi ikke prøver å få dem.
Folk får ideer mens de sover, mens de er på do, på toget, på bussen, mens de er redde, mens de er glade, mens de snører skoene, mens de går på tur, mens de surfer på internett (ja, selv da!), og mens de tenker på noe helt annet, skriver Hilde Østby i boka "Kreativitet - Hjernevitenskapen bak ideene og hvorfor dagdrømmerne skal redde verden".
Det lysegrønne omslaget med Lewis Carroll sin kjente karakter Alice som trekker sceneteppet til siden og inviterer oss inn mellom permene, setter tonen for reisen vi begir oss ut på. Forfatteren bak den kritikerroste romanen "Leksikon om lengsel" (2013) og sakprosaboken "Å dykke etter sjøhester" (2016) om hukommelsesforskning som hun skrev sammen med Ylva Østby, skriver om filurkatter og kritiske dronninger, om hjernebølgefrekvenser, kunstig intelligens, framtidsbibliotek og kjedsomhet. Og en hel det om døden. Det er en personlig bok om tiden etter å ha syklet med hodet først inn i en stein (uten hjelm) og hjernen ble dårlige på å sortere inntrykk, men nesten eksplosivt kreativ! Vi er med forfatteren når hun snakker med folk som har kreativitet som jobb, når hun legger fireåringen som bobler fram utemmede forretningsideer heller enn å sove, og til London der hun frivillig får strøm i hjernen for å sette den i en mer kreativ tilstand. Vi er med henne når hun undersøker kreativitetens vilkår i dagens skolesystem gjennom å tilbringe en dag på sin egen barneskole, og når hun strikker genser på sykehuset sammen med venninnen Vera som kjemper en kamp mot kreften.
Mens jeg leser boka blir jeg minnet om mye jeg tenker er viktig, men som ofte må vike for insisterende impulser fra omverdenen om at vi må være flinke og effektive (samtidig som vi paradoksalt nok også er superkreative!). Den tilbyr også nye mønstre og sammenhenger. En ledende oppfatning av hva kreativitet er, er nettopp å sette sammen komponenter på nye måter basert på kunnskap vi har fra før og komponenter vi kjenner. Østby skriver at det ikke er mulig å være nysgjerrig dersom vi ikke har kunnskap å henge ny informasjon på. Vi må altså ha en kunnskapsbase for at ny informasjon skal oppleves interessant og relevant. Det bryter med ideen om at vi ikke trenger å lære oss noe og argumentet om at `vi kan jo bare søke på nettet hvis det er noe vi lurer på´. Det er faktisk ikke så interessant å google noe vi ikke kan henge på knagger vi har fra før.
Det er fantastisk stas å bli nevnt boka, så jeg gidder ikke late som noe annet. Mitt bidrag handler om sammenhengen mellom kreativitet og hvile - den parasympatiske revolusjonen - basert på min bok "Hvile" (2019). Østby er opptatt av hvordan kreativitet henger sammen med nervesystemets parasympatiske respons. Det betyr i korthet at når du blir jaget en løve gjør kroppen noen prioriteringer for å sikre din overlevelse. Når vi er stresset går vi i alarmberedskap, en sympatisk respons, og blir opptatt av kortsiktig overlevelse. Det gjør oss fokuserte og målrettet. Da trenger ikke hjernen å krysskoble merkelige assosiasjoner eller flyte inn i dagdrømmemodus der de gode idéene oppstår. Default Motor Network (DMN) er knyttet til hjernebølgenes alfabølgefrekvens, der analyser, planlegging og vår indre kritiker er dempet.
Den røde dronningen, som er over gjennomsnittlig begeistret for å kappe hodet av folk, er et tilbakevendende bilde på den indre kritikeren gjennom boka. Trikset er å forsøke å liste seg forbi henne så vi ikke blir handlingslammet av skrekken for at det vi presterer ikke er godt nok (eller aller helst brilliant, livsendrende, prisvinnende - hvorfor skal vi ellers skape noe?, spør dronningen). Den parasympatiske responsen reagerer positivt på trygghet, tilhørighet og kos. Myten om den lidende kunstneren utfordres i det Østby viser at vennskap, skog og hav er mye viktigere for kreativiteten enn dop og angst.
Den indre kritikeren er forbundet med den nyere delen av hjernen som er knyttet til planlegging, konsekvenstenkning og målrettethet. Dette er vesentlige funksjoner for å kunne skape noe kreativt. Østby skriver om eksekutivfunksjonen som styrer kognitive prosesser. Et spennende eksempel hentet fra boka er hvordan jazzmusikere bruker eksekutivfunksjonen som bro mellom DMN, eller dagdrømmemodus der improvisasjoner er mulig, og formidling ut i verden. Det ene trenger det andre. Det må stå i balanse til hverandre. Vi trenger målrettethet OG dagdrømmer. Det vil ikke være å overdrive å påstå at vi favoriserer det ene framfor det andre i våre samfunn.
Dersom vi lever liv uten å vektlegge tøys, kos og vennskap, der vi aksepterer tanken om at vi bare har verdi når vi produserer noe, lar vi den strenge, kritiske, målrettede delen av hjernen styre. Skrur vi opp volumet slik at livet vårt er styrt av stress og frykt, er det ikke lenger noe livsgrunnlag for kreativiteten. Hvorfor er det et problem? Østby skriver at særlig når det er kriser, som det vi står i nå, er det avgjørende at vi klarer å navigere utover å få panikk. "Vi trenger kanskje kreativiteten mer enn noen sinne når klimakrisen kommer, for å redde arter og overleve ekstremvær, huse klimaflyktninger og produsere mat under helt andre forhold. vi trenger kreativiteten når internett er styrt av rike moguler og algoritmer truer med å ta over jobbene våre. Men hvis kreativiteten krever at vi går omveier og forfølger digresjoner, dagdrømmer og lytter til intuisjonen, vil det egentlig si at vi må gjøre akkurat det motsatte av det vi har lyst til å gjøre når det er krise: Løpe skrikende rundt og veive med armene!"
Derfor er boka til Østby så viktig. Den gir oss tillatelse og argumenterer vitenskapelig for hvorfor vi må ta den lange veien hjem fra barnehagen, gir oss lov til å legge vekk mobilen, til å ikke jobbe oss helt på felgen, være nysgjerrige og ikke væres så redd for å gjøre feil. Det hjelper alltid å høre fra ekspertene at noe er viktig før vi prioriterer det. Kanskje særlig dagdrømming og prokastinering som er helt nødvendig i mange kreative prosesser, men forbundet med unnasluntring og latskap. Sånne følelser som lett fører til at man skammer seg. I denne sammenhengen er det både motiverende og en støtte at Østby har snakket med folk vi stoler på, som blant annet komiker Else Koss Furuset, suksessforfatter Maja Lunde, Norges mest kjente psykolog Peder Kjøs, samt en rekke forskere og folk samfunnets lederstillinger som sier at vi må skape rom for denne viktige delen av livet (som på mange måter er selve livet som virker gjennom oss). Det skjer ikke av seg selv.
Vi befinner oss midt i en brytningstid. Det er en situasjon som krever ta vi tar aktive valg om hvordan vi vil leve livene våre framover med de mulighetene og begrensningene vi har.
Vi trenger kloke ord, god kunnskap og inspirasjon for å klare dette. Boka "Kreativitet" er et sted å begynne.
Forfatterportrett: Hilde Østby
Fra bokens lanseringsevent på Gyldendalshuset i Oslo.
Et HVILE-år: Norge på kryss og tvers
I disse dager er det et år siden “Hvile - alt vi vinner ved å la være” kom ut på Tiden Norsk Forlag og ble feiret med brask, bram og felles hvile på Gyldendalhuset i Oslo.
I løpet av året som har gått har jeg og boka besøkt en rekke ulike steder i vårt utstrakte og hakesleppvakre land. Fra Barstadvik i Sunnmøre, til Vinstra i Gudbrandsdalen, sørover til Kragerø, vestover til Bergen og nordover til Lofoten og Tromsø.
I tillegg til å ha møtt mange fantastisk hyggelige folk, spist kaker fra sunnmørsk kakebord og tatt badstu i Lofoten, har jeg lært at det å hvile ikke nødvendigvis er lettere om du bor i en bygd med 200 innbyggere enn om du bor i en by med rushtrafikk og shoppingsentre.
Selv om noen syns at det å snakke om å hvile er kontroversielt (ja, det stemmer), blir jeg stort sett møtt av mennesker som ønsker mer hvile i sine egne liv og som forteller meg om besteforeldres kompromissløse middagshvil og hvor høyt de elsker å gå i skogen, strikke, være stille alene eller kose seg sammen med venner. Som er det det handler om. Å være i en tilstand der vi kan senke skuldrene, skru av alarmberedskapet og være i verden på en måte som kjennes godt for oss selv og hverandre.
Jeg vil benytte anledningen til å takke alle som har invitert meg på besøk dette Hvile-året, som i stor grad er ildsjeler som driver studioer, festivaler og arrangementer for å støtte og inspirere andre. Jeg håper dere alle kommer dere helskinnet gjennom denne underlige tiden og at vi ses igjen på andre siden.
Jeg vil også takke verdens fineste forlag, Tiden, og menneskene som jobber der, samt min fabelaktige agent Trude Kolaas i Immaterial agents som sender boka ut i verden.
Og sist, men ikke minst, takk til alle som har kjøpt og lest boka.
Varm hilsen og god hvile,
Siw Aduvill
Utsikt fra propellfly mellom Bodø og Leknes.
Pindrop over alle stedene boka og jeg har vært det siste året.
Boka og meg på Meieriet bibliotek og kulturhus i Leknes/Lofoten.
Bokbad med Torill Stokkan på Litteraturhuset i Fredrikstad.
Det har vært stas med hyggelig oppmerksomhet rundt boka i media.
Hvile i Innsikt
Gøy at Hvile-boka enda en gang blir nevnt i Aftenposten Innsikt. Takk Maria Karlsen for tipset og bildene:
Hvile til danskene!
Fra forlaget Tiden sin pressemelding:
Siw Aduvills Hvile – alt vi vinner ved å la være (2019) er solgt til Danmark.
«Hvile er en tankevekkende kritikk av det moderne liv og det konkurranse- og prestasjonsamfunnet som gjør altfor mange mennesker fysisk og mentalt syke, samtidig som den viser at det finnes en vei til det gode liv hvis vi er modige nok til å gi avkall på suksess, karriere og full fart i alle livets fasetter,» sier Per H. Jacobsen i det danske forlaget EC Edition.
I boken tar Siw Aduvill oss med gjennom alt fra hjerneforskning og flytetanker, hverdagsliv og flyktningleirer, til yoga, sex og vinsmaking, og viser oss hvilken enorm positiv effekt hvile kan ha for både enkeltmennesket og samfunnet som helhet.
Forfatteren selv er glad for at budskapet når ut over Norges grenser. «At boken har fått så god mottagelse tar jeg som et signal på at vi er mange som lengter etter mer livskvalitet, og er nysgjerrige på paradokset om at vi kan oppnå mye av dette ved å gjøre mindre av alt. Det er stor stas at boken også finner publikum i andre land,» sier Siw Aduvill.
Stemningsrapport fra Stamsund
Sitter med en følelse av takknemlighet for de stedene boka og jeg får reise til. Forrige torsdag var jeg på Meieriet bibliotek i Leknes og fikk holde foredrag og gjøre litt yoga og avspenning med en haug med hyggelige mennesker der. Resten av helgen tilbrakte jeg i Stamsund hos Mona på Lofoten yogastudio. Her var spennvidden stor, fra langsom yin yoga til mer akrobatisk partneryoga. Jeg hadde min egen rorbu i gangavstand og koste meg både på og av yogamatta.
Up North: En yogafestival i vintermørket.
Temaet for årets yogafestival i Tromsø var (trommevirvel) HVILE, og jeg og boka fikk være med på festivalen, sammen med Elise Jansen (www.mindfulyogaoslo.no). Vi storkoste oss og takker arrangører, frivillige og deltagere for gode opplevelser og møter.
Mellom himmel og jord
Jeg besøkte Radiohuset i dag for å snakke med Lise Sørensen i programmet Mellom himmel og jord på NRK P1. De hadde fått tips om boka mi fra en lytter. Det syns jeg er veldig hyggelig! Hvis du leser dette: Tusen takk.
Innslaget blir sendt 5. januar 2020 mellom 14 og16.
Hvile på høye heler
Noen ganger bytter jeg ut yogamatte og ullsokker med powerpoint og min tantes støvletter. I stedet for å ha et publikum som ligger rundt på matter og puter, sitter folk på stoler og nikker gjenkjennende når jeg snakker om kroppens “sympatiske” responser, fniser av hvilende vaginaer og kommer bort etterpå og forteller om folk de kjenner som burde hvile mye mer enn de gjør. Hvis noen kjøper bok, signerer jeg gjerne:
“Hva heter du?”
“Den er ikke til meg. Skriv: Til Gunnar. Du må skjerpe deg!”
“Det er ikke sikkert at det vil styrke avspenningsresponsen at forfatteren av boka skjeller han ut… ”.
“Ok da…skriv bare "God jul” da”.
“Hva med God Hvile?"
“Ja, det blir fint. For det må han bli bedre på!”.
Det er dette som ligger til grunn for min framsnakking av hvile. At mange av oss trenger å bli bedre på det. Helst uten at noen skjeller oss ut. Målet er å gjøre hvile mindre skambelagt, mer fortjenelig og dermed lettere å sette av tid til. Det handler om å kommunisere hvor mye vi har å vinne på å roe jernet. Derfor har jeg laget et akronym som skal gjøre det enklere å huske hvorfor man godt kan…. H.V.I.L.E
Det viktigste poenget i dette hvile-korstoget er å formidle at langvarig negativt stress gjør oss betydelig mer selvopptatte og udiplomatiske, og at hvile som øker empatinivåene våre dermed er noe vi ikke kun gjør for at vi selv skal ha det bra, men for HVERANDRE.
Så; God Hvile,
Til deg også, Gunnar.
(Alle foto: Mette Almén)
Om kvinnelig travelhetssyndrom. Bokomtale i Harvest.
Dette nummeret av Harvest - Mennesket & Naturen retter følgespotten på noe som er veldig bra for oss, og som vi med hell kan drive mer med; god søvn! I tillegg til mange knakende gode artikler om dette tema, er undertegnede bidragsyter med en bokomtale om Kvinnelig Travelhetssyndrom.
Jeg har lest "Rushing Woman´s Syndrome" av Dr Libby Weaver, som blant annet beskriver den biokjemiske effekten det har for kvinner å være i en konstant tilstand av å skynde seg og ikke strekke til. (Noen som kjenner seg igjen?!)
Det har vært utrolig interessant og veldig stas å (igjen) få skrive for Harvest. Dersom vi er venner på FB kan du lese den ved å trykke på linken på siden min. Jeg anbefaler alle som har råd til å abonere til gjøre det for å støtte inspirerende, grundig og velskrevet journalistikk i en verden som trenger dette noe så inderlig.
Bokbad i september...
… på Lambertseter bilbiotek med bademester Hilde Østby, og på Litteraturhuset i Fredrikstad med bademester Torill Stokkan:
HVILE på veien
Villa Bergland - Kragerø, Harvest Festivalen - Kragerø, Living Yoga - Bønes, Bra Fokus - Sør-Fron, Sætre Havn Yoga og massasje:
Kvinner, Klær og Kvile:
For noen måneder siden kom denne artikkelen i KK om meg og boka. (Trykk for link)